Olga Jermackova

En personalkonsulents hverdag

Låser meg inn på kontoret kvart på sju. Må sette på kaffen før jeg starter på dagens oppgaver. Lurer på hva denne dagen vil bringe. Vil det bli mest jobbing med nye kandidater som stikker innom for å høre om jobbmuligheter, eller vil det bli mest jobbing med å plukke ut de riktige arbeidere til nysalg eller mer-salg på eksisterende prosjekter?

Må innrømme at jeg håper mest på det siste. Er listen vår over tilgjengelige fagarbeidere fyldig nok for de fleste eventualiteter? Jeg må ikke glemme å ringe de fire forskalingssnekkerne og informere dem om at prosjektet deres i hvert fall vil utvides med to uker til.

. . . historien fortsetter her:

Synd at vi ikke har jobb til de fem flinke litauerne som bor i Moss. Håper virkelig vi får en passende bestilling til dem i dag. De har ventet tålmodige på nye oppdrag i flere dager nå. Vi vet jo av erfaring at det etter påske plutselig vil ta helt av, og vi i bemanningsbransjen starter kampen mot klokken for å sikre oss Jan, Erikas, Tomasz, Knut Olav, Rafal, Anna, Grzegorz, Daniel og alle de andre. Jeg må holde de varme!

Ser på mobilen at Dariusz ringer meg. Klokka er straks sju. Hva vil han? Håper han ikke har blitt syk. Jeg tror jeg vet hvem som kan steppe inn i tilfelle han er syk. «Hei, Dariusz! OK, jeg forstår. Jeg skal ringe oppdragsgiveren med én gang for å si at du sannsynligvis blir en halvtime forsinket på grunn av at du står bom fast i tunellen. Ha en fin dag! Og forresten, kommer du på norskkurset i kveld? Supert! Snakkes!»

Jacek ringer meg. «Yes, of course, Jacek. I will send you the form on email later today. If a customer calls us asking for a good carpenter today, I will call you straight away. Yes, I know that you also can do many other types of jobs. I’ll cross my fingers that we will get a long project for you very soon. Yes, I understand that you need to pay your rent next week. We’ll will do our best. Speak to you soon. Take care!”

Kontorplassene rundt meg fylles sakte, men sikkert, opp. Det lukter nytraktet kaffe i alle rom. Må hente posten. Timelistene legges inn til Inesa som skal registrere dem.

Outlook’en sier fire uleste eposter.  Å søren! Jeg må ikke glemme å si fra til de to sveiserne i Drammen om at de i ettermiddag må komme inn og bytte til en toseter. Fireseteren trenger vi jo til prosjektet på Harestua fra i morgen.

Hmm. . . Hva er det denne kunden lurer på? Yes! Jeg visste det! Det slår ikke feil. Hver gang Irmantas og Jaroslaw blir sendt på et «kort» oppdrag blir de forlenget. Kunden er selvfølgelig så fornøyd at han vil sette de til nye oppgaver når den opprinnelig planlagte jobben er unnagjort 😊.  Forundrer meg ikke om de blir der i ukesvis.

En av våre betrodde snekkere stikker innom med et offentlig dokument. Han har skal om noen uker ut i pappa-permisjon. Vi slår av en koselig prat, og jeg gleder meg på hans vegne. Vi avtaler at han like etter påsken skal stikke innom igjen slik at vi får spikret datoer for når han må erstattes på prosjektet, og når han er tilbake.  

Oj, bare fem minutter til Skype-møtet med Sandefjord-avdelingen starter. Jeg printer ut en ekstra bemanningsliste i tilfelle noen har «rotet bort» sin egen. Heldigvis ikke min tur til å lede «Best practice» i dag. Oppløftende å høre at selgerne våre har landet to ganske store prosjekter som skal starte om 3-4 uker. Navn på mange gode kandidater svirrer rundt i hodet mitt. 

Lunsj. To intervjuer. 12 telefoner. 7 e-poster til arbeidere. Mange SMS ‘er. Ordrebekreftelser. Oppdragsbekreftelser. Mer oppdatering i CRM.

«Takk for i dag alle sammen!»